Født: 15. juni 1932, Bergen, Norge
Død: 24. oktober 1998, ved Vestlandsfjorden
Olav Torgalsen vokste opp i en liten fiskerlandsby på Vestlandet. Allerede som ung gutt kunne han navnene på alle fjellene som omkranset fjorden, og han visste hvordan vinden kunne skifte i løpet av et øyeblikk. Han elsket lyden av bølgene som slo mot brygga, og det var her, ved sjøen, at han drømte om sitt eget fiskeeventyr.
Gjennom livet var Olav kjent som en mann av handling og varme. Han var aldri for travel til å hjelpe naboen med båten eller dele et godt råd om fiskelykke. Hans båt, Stormvind, var mer enn bare et redskap – den var en del av hans sjel. I 1977 ble han hyllet som en lokal helt etter å ha reddet tre fiskere som drev hjelpeløse under en voldsom storm.
Selv om havet var hans arbeid, var familien hans hjerte. Han var en kjærlig ektemann til Ingrid, som han møtte under en dans i ungdommen, og en stolt far til to barn, Lars og Marit. Hver kveld, etter lange dager på sjøen, satt han i den gamle trestolen ved peisen, mens han fortalte historier om havets mysterier til sine barnebarn.
Huset deres lå på en liten høyde, hvor man kunne se fjorden strekke seg uendelig ut i horisonten. Hver søndag samlet familien seg rundt middagsbordet, hvor Ingrid serverte hennes berømte fiskesuppe, alltid laget av fersk torsk som Olav hadde fanget samme morgen.
Olavs liv minner oss om viktigheten av samhold, tradisjon og å være til stede for dem vi er glad i. Selv etter at han dro ut på sin siste reise, lever minnene om hans varme smil og sterke hender videre i historiene vi forteller og verdiene vi viderefører.
I dag lyser lampen fortsatt i vinduet på huset hans. Fjorden ligger stille, men bølgene hvisker fortsatt hans navn.